kalles også sedimentære bergarter. Dette er bergarter dannet ved sammenkitting eller sammenpakking av løsmasser (sedimenter) til faste bergarter eller ved direkte utfelling fra vann. Dekker 75 % av landområdene og mer enn 95 % av havbunnen, men utgjør bare 5 % av jordskorpas volum.
typisk for alpine landformer er tinder, egger og botner og dannes ved at botnbreer skjærer seg inn i en fjellhøyde fra minst tre forskjellige sider.
retten til fri ferdsel i utmark.
samme som befolkningspyramide, et diagram som viser hvordan befolkningen fordeler seg på aldersklasser, for menn og kvinner.
brukes om politiske tiltak som har som formål å minske fødselstallene, dvs. redusere befolkningsveksten.
person som søker beskyttelse og anerkjennelse som flyktning i et land.
industri som er avhengig av mye manuell arbeidskraft, som for eksempel tekstilindustrien. Blir i dag gjerne lokalisert til land med billig arbeidskraft, for eksempel i Asia.
teori for utvikling som hevder at økonomisk vekst i rike land går på bekostning av fattige land, og at rike land trenger fattige land til å opprettholde rikdommen.
en sammenhengende masse dannet ved naturlige prosesser på jordoverflaten eller i dypet under overflaten. De fleste bergarter er faste og sammensatt av smådeler som mineralkorn eller mineral- og bergartsfragmenter. De enkelte mineralkorn i en bergart kan være av forskjellig type (f. eks. kvarts, feltspat og biotitt i en granitt) eller forholdsvis ensartet (f. eks. kalkspat i en marmor og kvarts i en kvartsitt). Etter dannelsesmåten kan man skille mellom tre hovedgrupper: Størkningsbergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter.
vulkan bygd opp av vekslende lag av lava og vulkansk fragmentmateriale (tefra). Vanligvis gjennomsatt av gangbergarter. Er vesentlig brattere enn en skjoldvulkan.
sammenhengende dekke av steinblokker som er løsnet fra underlaget ved issprengning; også kalt blokkmark. Blokkene er ofte sortert etter størrelsen og dekker berggrunnen over en viss høyde i fjellet. På Vestlandet har blokkhavet noen steder en klar nedre grense som kan representere isoverflaten på et visst stadium under siste nedising. Andre steder viser flyttblokker ovenpå blokkhavet eller løsmassene at innlandsisen gikk over området.
halvsirkelformet eller gryteformet forsenkning innerst i en dal, dannet ved iserosjon, gjerne med en innsjø eller bre. Meget vanlig i høyfjellet i Norge.
isbre som ligger i en halvsirkelformet forsenkning innerst i en dal.
delta som ble dannet på slutten av istiden der elver dannet av smeltevann fra isbreen rant ut i havet. Deltaflaten ligger høyere enn dagens havnivå ettersom landet har steget i tiden etter at deltaet ble bygd opp på slutten av istiden.
åpning i fronten av en isbre der smeltevannselva kommer fram.
transport av løsmateriale langs bunnen av ei elv ved at stein og grus ruller og hopper i strømretningen.
fornybare ressurser som ikke blir overbeskattet eller forringet på annen måte.
energi fra grønne ressurser.
brukes som betegnelse når det i et område (biotop) finnes mange arter av planter og dyr.
arealkrevende næringer som jord- og skogbruk som gir grunnlag for spredt bosetning. Fiskeri og havbruk kan gi grunnlag for både spredt og tett bosetning og vil verken være typisk bygdenæring eller typisk bynæring.
sekundær- og tertiærnæringer som krever konsentrert bosetning.
område, region, som består av en stor by, mindre tettsteder og bygder med spredt bosetning. De fleste mennesker som bor i regionen har også sin arbeidsplass her. En byregion blir gjerne avgrenset ut fra hvor stor del av yrkesbefolkningen i en ytterkommune som har sitt arbeidssted i den sentrale byen i regionen. En byregion er en funksjonell region, der de fleste innbyggerne bor, arbeider og får dekket sine viktigste behov for varer og tjenester til daglig innen regionen.
ressursbruk som baserer seg på bruk og ikke forbruk av ressurser.
verdier knyttet til bruken av et landskap. Et landskap kan brukes til opplevelser og mange ulike aktiviteter, og har derfor en bruksverdi.
politikk som går ut på å påvirke befolkningens størrelse og levekår.
samme som alderspyramide, et diagram som viser hvordan befolkningen fordeler seg på aldersklasser, for menn og kvinner.
befolkningens sammensetning når det gjelder alder og kjønn. Vises vanligvis grafisk i form av en alderspyramide.
tilveksten i en befolkning er gitt ved formelen: Fødte – døde + innvandring – utvandring.
også kalt u-hjelp, er en betegnelse på overføring av kapital og teknologi fra industriland til utviklingsland.
verdien av all økonomisk aktivitet i et land. Et høyt BNP per innbygger koples vanligvis sammen med et høyt velferdsnivå, men det sier ikke alt om levekårene i et land. Derfor er det utviklet egne levekårsindekser og utviklingsindekser (se dette).
vulkansk bergart, størkningsbergart dannet på jordoverflaten (lava), samt luftbåret vulkansk materiale kastet ut fra et krater (pyroklastisk materiale). Basalt, putelava, ryolitt, pimpstein, obsidian og tuff er eksempler på dagbergarter. Uttrykket står som motsetning til dypbergart.
størkningsbergart dannet ved langsom krystallisasjon av magma, steinsmelte under jordoverflaten, f. eks. syenitt, granitt og gabbro.
smal, langstrakt forsenkning som er minst 200 meter dypere enn havbunnen omkring og gjerne går ned i mange tusen meter. Veggene i forsenkningen er bratte og består av fast berggrunn.
den innerste delen, avslutningen av en breerodert dal, markerer overgangen til for eksempel en vid, paleisk dal eller en fjellvidde.
smalt, innsnevret, trangt parti i en dal, hvor breerosjonen har vært mindre enn ovenfor og nedenfor klypa.
avsetning dannet der en elv munner ut i en innsjø eller i havet. Avsetningen bygges opp til vannflatens nivå og tar form av en lav, nesten flat elveslette, vanligvis som en trekant eller vifte der spissen peker oppover elva. Et delta har ofte en rekke mindre elver som grener ut fra hovedelva. I et lengdesnitt vil deltaet ha en karakteristisk oppbygning med skråttstilte frontavsetninger mellom horisontale topp- og bunnlag. Betegnelsen ”delta” ble benyttet av Herodot i den 5. århundre f.Kr. for det flate lavlandet ved utløpet av Nilen, og navnet kommer etter formen på den greske bokstaven D. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som delta fra smeltevannselvene.
den temperaturen som gjør at kondensasjonen er større enn fordampningen. Fra denne høyden og oppover vil det bli dannet skyer.
driftsmåte i jordbruket basert på bearbeiding av jorda og bruk av gjødsel, på innmark.
læren om befolkning og befolkningsutvikling.
en modell/teori som sier at befolkningsutviklingen i et land historisk går fra en fase med høye fødselsrater og høye dødsrater, til en fase med lave verdier på begge de to ratene. Mellom disse to fasene er det en overgangsperiode med stor forskjell i ratene og stor befolkningstilvekst.
døde per år i promille av folketallet.
spredning av nye ideer og produkter. Ofte tas fenomenet først i bruk i de store verdensbyene, og deretter sprer det seg nedover i hierarkiet av byer og tettsteder.
det stedet på jordoverflaten som ligger direkte over et punkt der jordskjelv utløses (fokus). (Av gresk epi, over og latin centrum, midtpunkt).
smalt, kvasst fjellparti, gjerne utformet mellom to dal- eller botnbreer.
erosjon i berggrunn eller i løsmasser forårsaket av rennende vann.
slette (”øyr”) av sand og grus lagt opp av ei elv. Sletten er den lavestliggende og flateste delen av dalen og blir av og til oversvømt (flomslette).
rygg av morenemateriale lagt opp foran den nedre enden av en isbre, i direkte kontakt med iskanten. Hvis breen smelter vekk, vil endemorenen stå frem som en voll av steinblokker, grus, sand og leire. Der hvor breen ender i sjøen, vil morenematerialet bli lagdelt og bestå av både usortert morenemateriale og sortert sand og grus avsatt fra iselver. Da den store innlandsisen trakk seg tilbake etter siste istid, ble det lagt opp store avleiringer foran brefronten. Slike randavleiringer kan sees mange steder i Norge, f. eks. som Raet gjennom Østfold og Vestfold.
nedslitning av landflaten ved naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsnes, oppløses, og forflyttes fra et sted til et annet med rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Erosjon kommer av latin, erosio, avgnaging.
ressurser som kan brukes direkte til mat og oppvarming, eller til å drive maskiner og transportmidler med.
tettsted der næringslivet er basert på én stor industrivirksomhet.
har å gjøre med det vi sanser, og kommer av det greske ordet aisthesis som betyr oppfattelse ved hjelp av sansene. Estetikk betyr egentlig læren om det vakre. Estetisk kvalitet er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved landskaper, arealer, bygninger og anlegg, som gir sanseopplevelser og berører våre følelser. Estetisk kvalitet er ofte knyttet til om vi opplever noe som stygt eller pent.
brukt om å ha en inntekt tilsvarende en amerikansk dollar om dagen. Justert til 1,25 $ av Verdensbanken i 2008.
dannelse av fjellkjede som resultat av sammenpressing av jordskorpen der to jordskorpeplater går mot hverandre.
bruddflate eller bruddsone der blokkene på hver side har beveget seg i forhold til hverandre. Forkastninger er viktige geologiske strukturer som gjerne dannes brått under kraftige jordskjelv, og samme forkastningssone kan ha vært tatt i bruk ved forrykninger mange ganger gjennom et langt tidsrom.
lang, jevnsmal og ofte forgrenet havarm med høye, bratte sider, dannet ved at havet har fylt deler av en isbreutformet fordypning. Fjorden er ofte mange hundre meter dyp, men med en grunn terskel mot havet utenfor. Landet omkring den innerste delen av fjorden utgjør ”fjordbotnen”.
innsjø begrenset mot en fjord ved en terskel av sandterrasser. Fjordsjøen har på et tidligere stadium av landhevningen har vært en del av fjorden.
blokker og steiner som er blitt transportert langt vekk fra der de opprinnelig hørte hjemme. De kan være helt forskjellige fra berggrunnen de ligger på. Uttrykket brukes mest om store steiner som er transportert av isbreer og drivis og ble liggende igjen da isen smeltet eller landet hevet seg. De største flyttblokkene kan veie over 100 tonn. Ved å oppspore opprinnelsen, kan vi få verdifull informasjon om hvordan ismassene eller drivisen beveget seg.
år fast stoff smuldrer opp under påvirkning av temperaturforandringer eller løses opp i vann. Sammen med erosjonen utformer forvitringen landskapet: Bergartene smuldrer og blir oppløst, og de eroderende kreftene sørger for å transportere det bort. Forvitring kommer av tysk ”verwittern”.
faseovergang fra flytende form til gassform. Vannmolekyler som forlater overflaten av vanndråper, bidrar til fordampning. Vi kan også ha en overgang fra fast form til gass, for eksempel at snø går rett over til vanndamp. Dette kalles sublimasjon.
skillet mellom varm og kald luft.
når en luftmasse passerer en fjellkjede, blir den presset til værs. Avkjølingen i høyden fører til nedbør (orografisk nedbør). På lesiden av fjellkjeden er lufta tørr, og når den synker, vil den varmes opp. Resultatet er varm, tørr vind kalt fønvind.
angir hvor mye hvert enkelt land har lov å fiske av hvert enkelt fiskeslag. Fiskekvoter beregnes ut fra hvor store fiskebestandene er.
tettsted på kysten grunnlagt på fiskerivirksomhet.
betegnelse for de brede jordbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag med leirjord eller berggrunn med kambrosilure bergarter.
ressurser som kjennetegnes ved at det tar kort tid å fornye eller danne dem, og som ikke brukes opp. Innstrømningsressurser og kretsløpsressurser er fornybare ressurser.
energikilde som består av organiske avsetninger dannet i tidligere geologiske perioder, for eksempel kull, olje og gass.
landskap hvor ressursene utnyttes ved at det drives jakt og fangst av dyr. Eksempler er jakt på villrein, småvilt og fiske i våre vassdrag.
person som befinner seg utenfor sitt hjemland på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning (FN 1951).
skifte av bosted. For å bli statistikkført må det også skje en kryssing av en administrativ grense.
gjennomsnittlig gjenstående levetid ved fødsel dersom dødeligheten i forskjellige aldersklasser holder seg konstant.
i demografi brukes dette om fødselsrate eller barnetall per kvinne.
fødte per år i promille av folketallet.
teori om utvikling som sier at et land vil utvikle seg gjennom flere faser fra et tradisjonelt samfunn til et moderne samfunn.
bedrifter eller konserner som har kontorer og virksomheter i mange land.
dannet ved at magma er størknet i tilførselsganger mellom magmakammeret nede i mantelen og utbruddsstedet på jordoverflaten.
jevn til småkupert landoverflateflate utformet i Norge og tilstøtende landområder tidlig i tertiærtiden og tidligere under et klima som var varmere enn det vi har i dag. Paleisk kommer av gresk ”palaios” som betyr gammel.
varm havstrøm i Atlanteren som fører varme fra subtropisk sone og nordover. En utløper, den nordatlantiske strømmen, fører varme mot Norskekysten, og bidrar til at vi får et mildere klima enn beliggenheten skulle tilsi.
ressurser som kan brukes om igjen.
ressurser som kan brukes om igjen.
begrep som brukes om mange forskjellige sider ved økt internasjonal samhandling, slik som varehandel, tjenesteyting, pengeflyt, reiseliv og informasjonsutveksling.
jordskorpa under de store dyphavene i verden.
teorien om havbunnsspredning går ut på at havbunnen blir til ved vulkansk virksomhet langs aktive rifter ute i havet, mens de nydannete massene glir ut mot sidene og synker.
i dag finnes det 500–600 aktive vulkaner på jorda og mange flere på havbunnen. De fleste opptrer langs grensene av de store jordskorpeplatene. Noen vulkaner ligger også inne på selve platene (f. eks. på Hawaii). Slike steder hvor magma strømmer ut på jordoverflaten langt fra plategrensene, kalles en hot spot.
det stedet under overflaten der et jordskjelv utløses (kalles også fokus).
småkupert terreng med lave høydedrag, ofte med bratte sider ned mot forsenkningene som skjærer gjennom landskapet. Høydeforskjellene mellom toppene og forsenkningene er oftest bare fra noen få meter og opp til noen titalls meter.
sidedal, dannet ved iserosjon som munner ut høyt oppe i en bratt dalside i et dalføre.
sidefjord, dannet ved iserosjon hvor bunnen munner ut oppe i siden på hovedfjorden, det vil si at den hengende fjorden er grunnere enn hovedfjorden.
den mest markerte morenelinjen i Norge, dannet ved et breframstøt for om lag 10 600 år før nå. Morenelinjen kan spores stedvis landet rundt. Rundt Oslofjorden kalles denne morenelinjen Raet, og består av en til flere parallelle rygger med morene, grus og sandmasser på begge sider av fjorden. Ryggene er nær sammenhengende fra Halden til Moss og fra Horten til Brunlanes sør for Larvik, hvor det stikker ut i havet.
overskudd på luft, øket tetthet, vanligvis forårsaket av at kaldluft synker.
driftsform i jordbruket der bøndene produserer frukt, bær eller grønnsaker.
den dominerende industribedriften på et ensidig industristed.
jordbruk basert på høsting av ressurser på innmark og utmark.
landskap der det høstes av det landskapet har av ressurser. Seterdrift, reindrift, slått og husdyrbeite er eksempel på ressursutnyttelser som har formet høstingslandskap.
mål for levekår i et land basert på tre levekårsindikatorer (se dette). Disse indikatorene er forventet levealder ved fødsel, utdanningsnivå og sammenlignbar kjøpekraft per innbygger.
ismasse som dekker store deler av et kontinent, som f. eks. i Antarktis og på Grønland.
masse av snø og is i bevegelse.
avsetning av morene, stein, grus og sand, dannet langs fronten av en bre. I mange tilfelle er avsetningene avsatt der breen munnet ut i havet og fra elver som strømmet inne i eller under breen.
ressurser som kjennetegnes ved at det tar lang tid å fornye dem. Kull, olje og gass er eksempler på ikke-fornybare ressurser.
brukes om arealbruken i byer, bystrukturen, der ulike typer bebyggelse er atskilt ut fra form og funksjon. For eksempel finnes industri i bestemte soner eller sektorer, mens boligbebyggelsen finnes i andre soner og sektorer, ofte inndelt etter sosial lagdeling i byens befolkning og ulike boligformer som villabebyggelse og blokker.
"etablerte" industriland.
personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. (Statistisk sentralbyrås definisjon).
person som er på flukt i sitt eget land.
"etablerte" industriland.
brukes om den makt en nasjon utøver utenfor sine egne grenser for å oppnå politisk eller økonomisk kontroll over andre land. Maktbruken kan være basert på direkte eller indirekte bruk av militær styrke.
betegnelse på industriland som antyder at i-landets industrifase kan være på retur (postindustrielle samfunn).
utvikling av ny teknologi og nye produkter.
rystning eller vibrasjon på grunn av en plutselig utløsning av oppsamlede spenninger i jorda. Utløsningen skjer ved brudd langs en flate (forkastning), og det sprer seg sjokkbølger i alle retninger på samme måte som lydbølgene i luften etter et tordenskrall.
den ytre delen av jordkloden, begrenset mot den underliggende mantelen ved "Moho" (Mohorovicic-diskontinuiteten). Jordskorpa består i havområdene av et 5–8 km tykt lag og på kontinentene av et gjennomsnittlig ca. 35 km tykt lag.
det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater som kan bevege seg i forhold til hverandre. Man regner med at jordas ytre skall er dannet av 6–10 større, bevegelige plater (f. eks. Den amerikanske, eurasiske, indoaustralske, stillehavs- og antarktisplaten). Disse platene inneholder noen mindre plater som f. eks. Den arabiske og Den karibiske platen.
glatt og jevnsidet sylindrisk fordypning i bergoverflaten dannet ved sliping med en stein (”rivestein”), som vannet har satt i roterende bevegelse. Jettegryte kommer av ordet jette som betyr kjempe.
kraftig og konsentrert vind i høyere luftlag.
åker og eng på dyrket mark og natureng som ikke er dyrket, men ryddet og regelmessig blir høstet eller brukt som beitemark.
kalles også sinderkjegler og er forholdsvis små vulkaner med bratte dannet av bruddstykker (vulkansk aske og lavafragmenter) slynget ut ved eksplosive vulkanske utbrudd og senere herdnet til faste masser rundt krateret.
det innerste laget i jorda kalles kjernen og strekker seg til jordas sentrum. Kjernen består av den ytre og den indre kjerne. Den ytre kjernen starter ca. 2900 km nede. Ved grensen mellom mantelen og kjernen øker tettheten fra 5,5 til 10,0. Dette er tolket slik at den ytre jordkjernen er en flytende jernsmelte med noe nikkel, silisium og svovl. Det er også en indre, fast kjerne fra 5150 km og innover, med tetthet som stiger fra 14 til 17.
den delen av jordskorpen som ligger under kontinentene og kontinentalsokkelen.
den delen av forvitringen som foregår ved oppløsning og/eller mineralogisk omdanning. Kjemisk oppløsning kan være fullstendig (som f. eks. ved forvitring av kalkspat, der hele mineralet blir ført bort i vandig løsning) eller ufullstendig (som ved feltspat, hvor kaliumioner og kiselsyre fjernes, mens resten ligger igjen som uoppløselige leirmineraler).
fra tid til annen blir en meandersving, en S-formet del av elva på en elveslette avsnørt fra resten av elveløpet, og det avsnørte vannet som dannes kalles kroksjøer.
leire som ved risting, støt, omrøring eller overbelastning plutselig forandrer karakter fra fast til flytende. Leirtypen er utbredt i den delen av landet som ble oversvømt av havet ved avslutningen av siste istid, f. eks. i Østlandsområdet og Trøndelag. Den er ofte årsak til leirskred i bebygd område. Kvikkleire er liksom leire ellers, bygget opp av leirmineraler som har form som små flak. Til vanlig holdes flakene sammen i en struktur som minner om et korthus der leirmineralene står kant mot flate og holdes sammen ved elektrostatiske krefter i det salte porevannet rundt dem. I tidens løp kan imidlertid saltet vaskes ut, og korthusstrukturen bli ustabil. Ved risting kan leirmineralene slemmes opp i porevannet og det hele flyte av gårde som en velling.
kald luft på offensiven, for eksempel et utbrudd av kald polarluft sørover. Kaldlufta skyver og løfter varmluft til værs. Varmlufta avkjøles i høyden, vi får kondensasjon og nedbør.
været, både gjennomsnitt og avvik, over en lengre periode (30 år).
faseovergang fra gassform til flytende form. Vannmolekyler som slår seg ned på overflaten av vanndråper, bidrar til kondensasjon.
klima med varme somrer og kalde vintrer (innlandsklima).
luft som stiger fordi en oppvarmet jordoverflate varmer opp lufta over ved direkte varmeledning.
nedbør som skyldes at varm, fuktig luft som stiger på grunn av konveksjon (se dette), avkjøles i høyden og kondenserer. Typisk er ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren.
jordbruksbygder der den dyrkede jorda er morenejord dannet av lokale bergarter fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Viktige bergarter er skifer og kalkstein som forvitrer lett og gir fruktbar jord.
bergart som inneholder tilstrekkelig organisk materiale til å avgi olje eller gass ved oppvarming. Det trengs temperaturer på 90–150 °C gjennom flere mill. år for å danne olje av kildebergart. Kildebergarter er som oftest skifrer og av og til også kalksteiner med et karboninnhold på 2–10 %.
store bymessige områder som er blitt til ved byspredning der flere byer og tettsteder har vokst sammen.
den delen av industrien som utnytter energikrevende prosesser i produksjonen, f.eks. elektrolyse eller elektriske lysbuer, eller bruker elektrisk oppvarming for å drive kjemiske prosesser (elektrotermisk industri). Også den metallurgiske industri, som arbeider med utvinning og rensing av metaller og legeringer ved hjelp av elektrisk energi, regnes til den kraftkrevende industrien.
forskning, teknologiutvikling og informasjonsbehandling.
av det gammelnorske uttrykket kaupangr som ble brukt for en handelssted eller kjøpstad. Ordet brukes også i stedsnavn flere steder i Norge.
områder som er spesielt verdifulle til matproduksjon og som kulturlandskap, og som bør skjermes mot nedbygging og oppdeling.
vegetasjonstyper som er påvirket av husdyr og mennesker.
det menneskeskapte eller menneskepåvirkede landskapet. Kulturlandskapet er formet av menneskenes bruk av arealene til ulike aktiviteter.
byplan der gatenettet består av parallelle gater i to retninger som krysser hverandre. Gatenettet danner regelmessige kvartaler med form som kvadrater eller rektangler.
politikk som går ut på å opprette kolonier, det vil si bruke makt til å underlegge seg land eller landområder utenfor egne grenser. Med unntak av to land har alle afrikanske land vært kolonier.
magma er det smeltede materiale som kommer frem ved vulkaner, når magma er størknet (krystallisert) og har kvittet seg med gassinnholdet, kalles det lava.
jordas ytre, stive steinskall med tykkelse på vanligvis 100–200 km. Den omfatter jordskorpen og den øverste del av mantelen.
landområde som en gang har ligget under havets nivå, og hvor det i den perioden ble avsatt så mye leire at ujevnheter i den underliggende berggrunnen til dels er utjevnet av tykke lag av denne marine leiren.
grensen mellom næringsområdet og tæringsområdet på en isbre.
"underskudd” på luft, minsket tetthet, vanligvis forårsaket ved varmluft hever seg.
luft over et større geografisk område som har tilnærmet samme fysiske egenskaper.
naturressurser som det finnes en bestemt mengde av på jorda.
industri som leverer varer og tjenester til for eksempel olje- og gassvirksomheten.
tettsted som vokser ved lokal tilflytting, mens kommunen som helhet inkludert tettstedet har utflyttingsoverskudd til andre kommuner.
kulturbetinget naturtype, med røsslyng som den viktigste art, har i flere tusen år blitt brukt som husdyrbeite. Lyngheier finnes på Europas atlanterhavskyst fra Portugal i sør til Finnmark i nord. Lyngheier er dannet og blir opprettholdt ved regelmessig sviing og beiting. Når slik virksomhet opphører vil lyngheier gro igjen med busker og trær.
brukt om at private investorer eller fremmede nasjoner kjøper opp eller leier store jordarealer i et land.
velferd for et lands innbyggere, målt ved økonomi, helse, utdanning, boforhold etc.
en bestemt faktor slik som inntekt, helsestell, lesekyndighet etc som man kan bruke som et mål på hvor gode levekårene er i et land.
tilgang til råvare eller energi, tilgang til marked eller tilgang til arbeidskraft er faktorer som bestemmer hvor industribedrifter blir anlagt. Faktorene er av ulik betydning avhengig av hvilken type produksjon som foregår.
bergartssmelte bestående av varmt, flytende og bevegelig materiale som dannes inne i jorda. Magma kan størkne (krystallisere) og danner da størkningsbergarter. Magma kommer av gresk mag for å kna, "deig".
under jordskorpen ligger mantelen. Den øvre grensen til mantelen er markert ved Mohorovicic-diskonuiteten ("Moho"), hvor jordskjelvsbølger får en brå hastighetsforandring. Ytterligere en overgangssone i et dyp på 700 km gir grunnlag for oppdeling i øvre mantel med lagdelt oppbygning og undre mantel med mer homogen oppbygning. Den øverste delen av mantelen er stiv og bærer kontinentene med seg.
en lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1–3 km over den omliggende havbunnen i Atlanterhavet, Indiahavet og sørlige Stillehavet. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg over en lengde på over 800 000 km. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Typeeksemplet er den Midtatlantiske rygg. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal, hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv. Teorien om havbunnsspredning går ut på at verdenshavene utvider seg ved at det veller opp basaltisk lava langs den sentrale riften i midthavsryggene. De nydannede vulkanske massene avkjøles, glir ut til siden og synker etter hvert som nytt materiale kommer opp fra dypet.
grunnstoffer og kjemiske forbindelser som vanligvis er i fast form og som er dannet ved naturlige, geologiske prosesser. De er forholdsvis homogene med bestemt eller tilnærmet bestemt kjemisk sammensetning, strengt lovmessig indre oppbygning og konstante fysiske egenskaper vist ved glans, hardhet med mer.
høyeste nivå som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid. Forkortes gjerne ”MG” og bestemmes ved høyden av strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. Årsaken til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele landplaten ble presset ned ved vekten av ismassene. Så snart isen hadde forsvunnet fra kystområdene, rykket havet inn. Den beste jorda for landbruket i Norge ligger under den marine grense, gjerne på sand- og leiravleiringer dannet da området var oversvømt.
leire avsatt i havet. På grunn av landhevningen etter siste istid er store områder med marin leire i dag tørt land, særlig på lavereliggende deler av Østlandet og ved Trondheimsfjorden.
når en del av løsmassene på landoverflaten beveger seg med tyngdekraften nedover bakke. Bevegelsen kan være langsom, som ved jordsig og solifluksjon, eller rask som ved ras og stein-, fjell-, jord- eller leirskred.
en av en serie naturlig dannede, regelmessige buktninger i en elv som renner over et bredt og meget slakt hellende underlag av løsavleiringer. Slyngene vokser sidelengs og flytter seg også nedstrøms etter hvert som tiden går. Meandrer dannes når elva eroderer eller graver seg utover i yttersvingene hvor det er dypest, og vannet har størst hastighet. I innersvingene, hvor vannet strømmer langsommere, legges det opp materiale som en banke av grus og sand (innersvings- eller elvenesbanke). På denne måten vokser elveslyngene seg utover mot sidene, med smale tanger i mellom. Under flom vil elva kunne ta en snarvei og bryte gjennom elvebredden med et nytt leie. Slik kan det bli store skader på dyrket mark. Den avsnørte elveslyngen kan bli til et bueformet tjern (kroksjø) som fylles opp og vokser til med myr. Meander kommer av gresk Maiandros som er et tidligere navn på Menderes-elva i Tyrkia.
nedbrytning og smuldring av den faste berggrunnen til mindre fragmenter ved frostsprengning, saltsprengning, vekst av planterøtter, vannabsorpsjon, rask oppvarming og andre rent fysiske prosesser som ikke omfatter kjemiske forandringer.
løst, usortert materiale som blir liggende igjen etter at en isbre har smeltet. Der morenejorda inneholder bløtere skifer, kalk og sandstein, kan den bli meget fruktbar, slik som f.eks. i området mellom Mjøsa og Tyrifjorden. Morenejorda består av usortert blokk-, stein-, sand-, silt- og leirmateriale ført med en isbre eller direkte avleiret av den (morenemateriale). Morenejord mangler vanligvis lagdeling, de enkelte steinene er skarpkantet og kan ha skuringsstriper.
klima med markert forskjell mellom regntid og tørkeperiode.
industriprodukt som ikke er produsert til ferdig vare, men som ligger et sted mellom råvare og ferdig produkt. For eksempel er en aluminiumsbarre et mellomstadium mellom råstoffet bauxitt og en aluminiumskjele.
brukes som betegnelse for de gårdene som ligger oppe i lia i høyereliggende dal- og fjellbygder. Slike gårder er oftest de eldste i bygdene.
der det er kortere enn 400 nautiske mil fra kysten av et land til kysten av et annet, trekkes grensen mellom de to økonomiske sonene som en linje midt mellom de to landenes kyster.
befolkningen i et område presses ut i grenseland for hvor det er risikabelt å bo eller livnære seg.
flytting mellom nasjoner. Immigrasjon er tilflytting, emigrasjon er utflytting.
flukt på grunn av naturkatastrofer eller at naturgrunnlaget blir ødelagt slik at det blir vanskelig å livberge seg.
teori om utvikling som sier at alle land vil gjennomløpe samme økonomiske utvikling, bare med forskjellig hastighet. Bygger på faseteori (se dette).
de minst utviklede landene, er de landene som har aller lavest BNP per innbygger.
den øvre delen av en isbre, ovenfor likevektslinja hvor isbreen legger på seg snø og ismasser.
klimaperiode på 30 år. Siste normal er perioden 1961-1990.
det som menneskene kan nyttiggjøre seg av i naturen.
spesielle produkter, oftest av høy kvalitet og til høyere pris, beregnet på en mindre del av det totale markedet. Det kan være både varer og tjenester. For eksempel kan gårdsturisme og opplevelser knyttet til gård og utmark, betegnes som nisjeprodukter.
landskap med liten eller ingen påvirkning av menneskenes aktiviteter.
fødselsrate minus dødsrate.
innflytting minus utflytting. Merk at vi kan få liten nettoflytting på to helt forskjellige måter: Stor innflytting og stor utflytting, eller liten innflytting og liten utflytting.
nyindustrialiserte land, en gruppe utviklingsland som har hatt en rask vekst i industriproduksjonen.
en opprinnelig bergart som er blitt til en annen bergartstype med nydannede mineraler og ny struktur, med eller uten tilførsel av nytt materiale fra gasser og oppløsninger. Eksempler omfatter omdannelse av kalkstein til marmor, leirstein til fyllitt og glimmerskifer, basalt til amfibolitt, grønnskifer eller eklogitt (ulike trykk/temperaturforhold) og sandstein til kvartsitt. Man kan skille mellom forskjellige typer omdanning (metamorfose) etter hvilke forandringer bergartene har gjennomgått. Omdanning kan skje ved at en bergart utsettes for høy temperatur, høyt trykk eller begge deler. Omdanning, metamorfose, kommer av av gresk metamorphosis som betyr "forandring av form".
når en kaldfront innhenter en varmfront, og varm luft blir avsnørt i høyden. Ofte kraftig nedbør.
nedbør som skyldes at fuktig luft presses til værs i det den passerer fjell eller høydedrag. Lufta vil avkjøles i høyden og kondensere til skyer og nedbør.
geologisk struktur som gjør at petroleum (olje eller gass) oppsamles og ikke unnslipper fra berggrunnen. Fellen består av en takbergart som innelukker en reservoarbergart som oppbevarer petroleum.
industrianlegg som ved destillasjon skiller ut de ulike bestanddelene i råolje, for eksempel til asfalt, bensin, diesel og flydrivstoff.
landskapet danner grunnlaget for opplevelser knyttet blant annet til friluftsliv og fritid. Landskapet inneholder derfor opplevelsesverdier.
går ut på at det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater (jordplater) som kan bevege seg i forhold til hverandre. Disse bevegelsene forklarer geologiske hendelser som jordskjelv, vulkanisme, kontinentdrift og dannelse av fjellkjeder.
kappe av is eller bremasse som ligger på et høytliggende, flatt fjellunderlag og sender utløpere ned i dalene omkring. I Norge kjennes denne bretypen som Folgefonna, Hardangerjøkulen, Fresvikbreen, Jostedalsbreen, Gjegnalundbreen, Svartisen, Blåmannsisen og Okstindbreen. Mange av disse ligger på den paleiske overflaten.
når steinblokker løsnes og fjernes under en isbre. Dette skjer særlig på lesiden av knauser med sprekker som vannet kan trenge inn i og utvide seg ved frysing.
prosess som skjer under en isbre som gjør bergoverflaten glatt og jevnt. Den fineste poleringen oppstår når smeltevann med stein og grus renner over berggrunnen under breen.
vind som blåser fra subtropiske høytrykk inn mot den ekvatorielle lavtrykkssonen. På grunn av corioliseffekten bøyes vinden mot høyre på nordlige halvkule (nordøstpassaten) og mot venstre på sørlige halvkule (sørøstpassaten).
frontsystem av kaldfronter og varmfronter som opptrer omkring 60° bredde, der hvor temperert luft fra sør møter kald, polar luft.
person som arbeider i en annen kommune enn der vedkommende er bosatt. En dagpendler reiser fram og tilbake mellom bosted og arbeidssted daglig, mens en ukependler bor på hybel på arbeidsstedet i uka, og reiser til hjemstedet i helgene.
den delen av den kjemiske industrien som anvender olje og gass som råstoffer. Industrien benytter ulike kjemiske produksjonsmetoder (prosesser). Blant de viktigste foredlingsproduktene er basisplaster til den plastbearbeidende industri, dessuten kunstgjødsel, syntetisk gummi og en rekke kjemiske mellomprodukter.
fellesbetegnelse på naturgass og råolje. Ordet kommer av latin petra, stein, berg, og oleum, olje.
ressurser som ikke er tatt i bruk av økonomiske eller tekniske årsaker.
jordbruk, skogbruk og fiske.
boring ned i reservoarbergarten for å slå fast hvorvidt det finnes petroleum og eventuelt for å vurdere størrelsen på reservene.
landskap der ressursene legger grunnlaget for produksjon av for eksempel mineraler, jordbruksvarer, skog og fisk.
område med stor tilflytting og stor etterspørsel etter boliger, skoleplasser, barnehageplasser etc.
brukes om politiske tiltak som har som formål å stimulere til økt barnetall.
uttrykk som brukes om motiver for å flytte. Push er det som skyver deg vekk på hjemstedet, pull er det som tiltrekker deg på tilflyttingsstedet.
en uregelmessig, ringformet sone av vulkaner som omkranser Stillehavet, forårsaket av plater som beveger seg mot hverandre.
del av den mest markerte morenelinjen i Norge, dannet ved et breframstøt for om lag 10 600 år før nå. Morenelinjen kan spores stedvis landet rundt. Rundt Oslofjorden kalles denne morenelinjen Raet, og består av en til flere parallelle rygger med morene, grus og sandmasser på begge sider av fjorden. Ryggene er nær sammenhengende fra Halden til Moss og fra Horten til Brunlanes sør for Larvik, hvor det stikker ut i havet.
liten dal, kløft eller renneformet forsenkning som går rett nedover en skråning og er utformet av rennende vann i løsmasser. I leire, silt og finkornet sand dannes raviner som små skar eller daler med V-formet tverrsnitt. Under regnvær eller i snøsmeltningen kan det gå en bekk langs bunnen av ravinen. I Norge finner man ravinelandskap i leire særlig i Trøndelag og i Østlandsområdet. På Romerike er det foreslått vernet et ravinelandskap ved elva Vikka sør for Gardermoen.
form for forvitring av berggrunnen ved at planterøtter trenger inn i sprekkene og utvider dem. Når plantene vokser, vil røttene utvide seg med stort trykk. Dette kan føre til at berget blir delt opp i blokker som heves etter hvert som det bygger seg opp jord og mer røtter under dem.
overflateform utformet i berggrunnen under en isbre, mest tydelig der isen har møtt en forhøyning og omformet den. Har gjerne en slakk, isskurt støtside mot isbevegelsen og en tvert avkuttet, uregelmessig leside hvor isen har plukket ut steinblokker. Formen vil være avhengig av sprekkeretningene i berget. Kalles også ”roche moutonnée” og ”saueskrottberg”.
tettsted som vokser ved både lokal tilflytting og innflytting fra andre kommuner, slik at kommunen som helhet har innflyttingsoverskudd.
begrepet brukes når mange bønder i en region spesialiserer seg på enkelte produkter ut fra naturlige fordeler. I områder med godt klima og lett terreng for maskinbruk er det mange bønder som driver åkerbruk og produserer for eksempel korn. Da kan bøndene i andre deler av landet (regioner) holde husdyr for melk- og kjøttproduksjon. Ulike offentlige støtteordninger bidrar til å styre den regionale spesialiseringen for å unngå overproduksjon av for eksempel melk og kjøtt i landet.
bergart som er porøs nok til å gi fra seg olje og gass. Er forseglet av en takbergart og danner en slik form at det er umulig for olje og gass å slippe gjennom. De viktigste reservoarbergartene er sandstein og kalkstein.
av fransk opprinnelse og betyr hjelpemiddel. Vi regner alt som mennesker kan ha nytte av som ressurser. Ressursene kan tilfredsstille menneskenes behov.
når flere enn en part er interessert i å utnytte en og samme ressurs, kan det oppstå ressurskonflikter. Utbygging av noen av våre vassdrag har forårsaket ressurskonflikter. Ressurskonflikter kan også oppstå når en parts ressursutnyttelse gir negativ virkninger for andres ressursutnyttelse eller miljø.
betegnelse som brukes når en virksomhet, eller næring, gir grunnlag for andre virksomheter eller næringer.
overgangssone mellom dyrket mark og skog, vann eller bekk med arter fra åker og eng og viltvoksende arter av gras, urteplanter, busker og enkelttrær.
landskap der menneskene driver rekreasjon ved å søke naturopplevelser og drive ulike aktiviteter.
gjennomsnittlig antall barn per kvinne som skal til for at befolkningen skal opprettholde sin størrelse. I Norge er tallet i dag på 2,08.
vare basert på naturressursene som hovedsakelig tas direkte ut fra naturen og selges uten noen særlig bearbeiding (for eksempel olje, bomull, kaffe, gummi).
en flat, men meget stor vulkan som er bygd opp av lettflytende basaltisk lava. Et typeeksempel er Mauna Loa på Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold med diameter på 100 km. Det reiser seg over 4000 meter over havflaten og 10 000 meter over den omgivende havbunnen.
bergart som har størknet eller krystallisert fra magma på eller under jordoverflaten. Kalles også magmatisk bergart, eruptivbergart og smeltebergart.
søyleformet strøm av smeltet magma som stiger opp gjennom mantelen og jordskorpa. Søylestrømmer forekommer blant annet på Hawaii og på Island.
karakteristisk landform som vi finner fra Lindesnes til svenskegrensen, og kjennetegnes ved at en relativt jevn grunnfjellsoverflate heller svakt mot kysten. Det som i innlandet er åser og forsenkninger, blir ved kysten til øyer og smale sund, kalt ”kiler”.
oppstår når stein som er fastfrosset i en isbre dras over bergoverflaten og avsetter merker, som oftest skuringsstriper i fjellet.
små partikler av mineraler eller organisk stoff som holdes oppe av strømvirvlene i en elv og som transporteres av elvestrømmen.
istykkerbrytning av bergoverflater som skyldes raske temperaturforandringer. Mekanismen trekkes i dag i tvil, og eksperimenter har imidlertid vist at stein ikke bryter i stykker ved rask opphetning og avkjøling. Og dersom mekanismen hadde vært reell, burde man vente at Månens overflate viser store masser av solsprengt stein, noe man ikke finner.
brem av lavt land og grunne havområder, med et mylder av små holmer og skjær langs kysten, gjerne med bratt overgang til høyereliggende land innenfor. Finnes i Norge fra Rogaland til Vest-Finnmark.
bevegelse i luftmassene som settes opp av at varm luft stiger ett sted og synker ned igjen et annet sted.
målinger basert på den hastigheten (lyd) bølger forplanter seg på i bergarter, også kalt seismikk. Bølgene reflekteres fra bergartslag med forskjellige egenskaper, og dette gjør det mulig å kartlegge strukturer i bergartslag i sedimentære bassenger. Seismiske undersøkelser er det viktigste redskap som benyttes i leting etter olje og gass (spesielt i nye områder hvor det er få borehull).
bergverk, industri, vann- og elektrisitetsforsyning.
brukes som mål på hvor stor del av matvareforbruket vårt, målt i energienheter, som produseres i Norge.
virksomheter som tilbyr varer og tjenester. Sentrale funksjoner som folk benytter ofte, finnes det mange av, både i små og store tettsteder. Sentrale funksjoner folk sjelden benytter er det færre av, og finnes oftest i større tettsteder og i byer.
rangordnet system av byer og tettsteder ut fra antall ulike sentrale funksjoner som tilbys. En by med mange sentrale funksjoner har høyere sentralitet enn et lite tettsted med noen få sentrale funksjoner. Det er få byer med høy sentralitet og mange tettsteder med lav sentralitet. Byer og tettsteder i ulike størrelsesklasser danner ulike nivåer i hierarkiet. Barneskoler, ungdomskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter er et eksempel på et hierarkisk system.
forskjellen mellom tilvekst og avvirkning av skog.
fellesbetegnelse for de to industrigrenene som benytter tømmer som råstoff: trevareindustri og treforedlingsindustri.
skal kartlegge hva stedet inneholder av ressurser og hvilke verdier som er knyttet til ressursene. Den skal også kartlegge hvordan ressursene brukes og forvaltes og gi grunnlaget for en planlegging for framtiden. En stedsanalyse skal gi kunnskaper om et steds historie, dagens situasjon og framtidsmuligheter, og gi grunnlaget for en helhetlig forståelse av stedet.
gjennomsnittlig barnetall for kvinner i fødedyktig alder dersom vi legger til grunn de fødselsratene som vi finner i dag innenfor hver aldersklasse.
antall døde i alder 0 til 1 år per 1000 levendefødte
støtte fra staten til produksjon eller eksport av bestemte produkter. De fleste land subsidierer for eksempel egen jordbruksproduksjon.
seismisk havbølge, det vil si en bølge som oppstår i havet på grunn av et undersjøisk jordskjelv, vulkanske eksplosjoner eller i mer sjeldne tilfeller også skred på havbunnen. Består av bølgekammer og bølgedaler som forflytter seg utover fra sentret med en hastighet på opptil 800 km i timen. I åpent hav er høyden av bølgene omkring én meter, men kan øke til titalls meter når de skyller inn mot land og medføre alvorlige ødeleggelser. Vanlig i Stillehavet, hvor det nå er opprettet et varslingssystem.
høy og spiss fjelltopp dannet i områder som har vært dekket av isbreer, også kalt horn. Opptrer der hvor tre eller flere botnbreer har erodert seg inn i en fjellmasse og nesten møtt hverandre.
når berggrunn tæres bort slik at trykket på de underliggende bergartene minker. Denne trykkavlastningen forårsaker forvitring i form av avflaking eller avskalling av berggrunnen. Bergartene løsner og flakes opp i skall, plater eller kulerunde skjell lik en løk.
nedre del av en isbre, nedenfor likevektslinja hvor breen minker.
et uttrykk for bevegelse i (luft)molekylene. Merk at temperatur ikke er det samme som energi. Vi kan sitte i ei badstue der det er 90° men ikke i et kar med vann på 90°. Her er det mye mer energi.
nederste laget av atmosfæren, opp til ca. 10 km.
ugjennomtrengelig bergart over petroleumsreservoarer som hindrer olje og gass i å vandre til høyereliggende områder med lavere trykk; også kalt kappebergart, forseglingsbergart.
handel, transport, privat og offentlig tjenesteyting.
industri hvor det lages tekstiler (tøy, stoffer) og konfeksjonsvarer (klær).
dal med bratte, parallelle sider og jevnbred, flat bunn. U-dalen er utformet ved erosjon av en strømmende isbre. Navnet skyldes at dalen kan ha et tverrprofil som minner om bokstaven U. I lengdeprofil kan den vise en rekke trinn med avsatser, terskler, dalklyper og fordypninger.
landformer som er utmeislet etter landhevningen i tertiær og under istidene i kvartær. Består av V-daler, og landformer dannet av isbreer som U-daler og alpine landskap.
spredning av bymessig næringsliv, bosetning og kultur.
naturlig skog uten vesentlige spor etter menneskelig aktivitet.
begrepet står for utviklingsland, også kalt ”sør-land”. Utviklingsland som har etablert en raskt voksende industrisektor, kalles nyindustrialiserte land (NIC-land).
flytting fra landsbygda til byer og tettsteder.
brukt om et samfunn der bebyggelsen fortsatt står, men folketallet minker på grunn av redusert fruktbarhet og utflytting.
står for utviklingsland, også kalt ”sør-land”. Utviklingsland som har etablert en raskt voksende industrisektor, kalles nyindustrialiserte land (NIC-land).
stedet der det bryter fram (eller har brutt fram) flytende steinmasser, gasser eller bergartsfragmenter (tefra, pyroklaster) fra en eller flere åpninger (kratere). Ved noen vulkaner fører utbruddet til innsynkning av et sirkelrundt, stort område, kalt en kaldera. Ordet vulkan angir også fjellformen som dannes ved opphopning av materiale ved vulkansk virksomhet. Navnet kommer av øya Vulcano nord for Sicilia, Italia eller den romerske ildguden som bodde der.
bueformet rekke av øyer som er dannet ved vulkanutbrudd. Et eksempel er Santorini, en øygruppe med 5 øyer i Egeerhavet, 110 km nord for Kreta, formet som en ring rundt mindre vulkanøyer. Den største av hovedøyene heter Thera. Øyringen er en rest av en stor vulkan hvis sentrale deler sank inn under et stort vulkanutbrudd ca. 1500 (kanskje 1625?) år f.Kr. Sammen med de tidligere vulkansk aktive øyene Souski, Methana, Milos, Nisyros og Kos utgjør Santorini del av en aktiv vulkansk øybue i det østlige Middelhavsområdet.
dal med V-formet profil, dannet ved elveerosjon. Langs dalsidene er det gjerne mye løst steinmateriale som glir ned mot elva hvor det males i stykker og fjernes med strømmen.
vide, relativt flate landområder over eller under skoggrensen. I Norge er det en rekke vidder av forskjellig alder. Den viktigste er restene etter en gammel overflate som ble dannet ved forvitring i begynnelsen tertiærtiden og tidligere. Hardangervidda er for eksempel en gammel erosjonsflate som er dannet før kambrium (”subkambriske peneplan”) og som er blitt avdekket ved senere tiders erosjon.
varm luft på offensiven, stiger over den kjøligere lufta langs bakken. Varmlufta avkjøles i høyden, vi får kondensasjon og nedbør.
luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk. På grunn av corioliseffekten blir vinden bøyd av til høyre på nordlige halvkule, og til venstre på sørlige halvkule.
temperatur, vind, lufttrykk etc. på et bestemt tidspunkt.
innsjø som ofte er demmet opp for å øke volumet, og som samler opp vann for å produsere elektrisk energi. Som oftest fylles vannmagasinene i sommerhalvåret for produksjon av elektrisk energi i vinterhalvåret da energibehovet er størst.
vekst eller økning målt i prosent.