Kapittel 4 Vær og klima

Viktige begreper

• corioliseffekten, jordrotasjonens effekt på bevegelse, med avbøyning til høyre på nordlige halvkule og til venstre på sørlige halvkule.
• doggpunkt, den temperaturen som gjør at kondensasjonen er større enn fordampningen. Fra denne høyden og oppover vil det bli dannet skyer.
• fordampning, faseovergang fra flytende form til gassform. Vannmolekyler som forlater overflaten av vanndråper, bidrar til fordampning. Vi kan også ha en overgang fra fast form til gass, for eksempel at snø går rett over til vanndamp. Dette kalles sublimasjon.
• front, skillet mellom varm og kald luft.
• fønvind, når en luftmasse passerer en fjellkjede, blir den presset til værs. Avkjølingen i høyden fører til nedbør (orografisk nedbør). På lesiden av fjellkjeden er lufta tørr, og når den synker, vil den varmes opp. Resultatet er varm, tørr vind kalt fønvind.
• Golfstrømmen, varm havstrøm i Atlanteren som fører varme fra subtropisk sone og nordover. En utløper, den nordatlantiske strømmen, fører varme mot Norskekysten, og bidrar til at vi får et mildere klima enn beliggenheten skulle tilsi.
• høytrykk, ”overskudd” på luft, øket tetthet, vanligvis forårsaket av at kaldluft synker.
• jetstrøm, kraftig og konsentrert vind i høyere luftlag.
• kaldfront, kald luft på offensiven, for eksempel et utbrudd av kald polarluft sørover. Kaldlufta skyver og løfter varmluft til værs. Varmlufta avkjøles i høyden, vi får kondensasjon og nedbør.
• klima, været, både gjennomsnitt og avvik, over en lengre periode (30 år).
• kondensasjon, faseovergang fra gassform til flytende form. Vannmolekyler som slår seg ned på overflaten av vanndråper, bidrar til kondensasjon.
• kontinentalt klima, klima med varme somrer og kalde vintrer (innlandsklima).
• konveksjon, luft som stiger fordi en oppvarmet jordoverflate varmer opp lufta over ved direkte varmeledning.
• konvektiv nedbør, nedbør som skyldes at varm, fuktig luft som stiger på grunn av konveksjon (se dette), avkjøles i høyden og kondenserer. Typisk er ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren.
• lavtrykk,

  "underskudd” på luft, minsket tetthet, vanligvis forårsaket ved varmluft hever seg.

• luftmasse, luft over et større geografisk område som har tilnærmet samme fysiske egenskaper.
• monsun, klima med markert forskjell mellom regntid og tørkeperiode.
• normal, klimaperiode på 30 år. Siste normal er perioden 1961-–1990.
• okklusjon, når en kaldfront innhenter en varmfront, og varm luft blir avsnørt i høyden. Ofte kraftig nedbør.
• orografisk nedbør, nedbør som skyldes at fuktig luft presses til værs i det den passerer fjell eller høydedrag. Lufta vil avkjøles i høyden og kondensere til skyer og nedbør.
• passat, vind som blåser fra subtropiske høytrykk inn mot den ekvatorielle lavtrykkssonen. På grunn av corioliseffekten bøyes vinden mot høyre på nordlige halvkule (nordøstpassaten) og mot venstre på sørlige halvkule (sørøstpassaten).
• polarfronten, frontsystem av kaldfronter og varmfronter som opptrer omkring 60° bredde, der hvor temperert luft fra sør møter kald, polar luft.
• sirkulasjon, bevegelse i luftmassene som settes opp av at varm luft stiger ett sted og synker ned igjen et annet sted.
• temperatur, et uttrykk for bevegelse i (luft)molekylene. Merk at temperatur ikke er det samme som energi. Vi kan sitte i ei badstue der det er 90° men ikke i et kar med vann på 90°. Her er det mye mer energi.
• troposfæren, nederste laget av atmosfæren, opp til ca. 10 km.
• varmfront, varm luft på offensiven, stiger over den kjøligere lufta langs bakken. Varmlufta avkjøles i høyden, vi får kondensasjon og nedbør.
• vind, luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk. På grunn av corioliseffekten blir vinden bøyd av til høyre på nordlige halvkule, og til venstre på sørlige halvkule.
• vær, temperatur, vind, lufttrykk etc. på et bestemt tidspunkt.